Eldar Einarson and his created concept, Digitalpoetism & Beyond

Av Gracela Einarson oversatt fra engelsk

Som den som har ansvaret for å drive GaffGaff Galleri på nettet, føler jeg et behov for å forklare litt grundigere hva Digitalpoetism & Beyond egentlig er.

Jeg skal forsøke å gjøre det så godt jeg kan. Ikke som kunsthistoriker – det er jeg definitivt ikke – men som en som har begynt å interessere seg mer for kunsthistorie og som prøver å forstå både hvor kunsten kommer fra, og hvor den kanskje er på vei.

Digitalpoetism er et begrep skapt av min mann, filmskaperen og forfatteren Eldar Einarson, ved å sette sammen to ord: digital og poetisme. Han kunne ikke finne et eksisterende begrep som på en god måte beskrev bildene han ønsket å skape, så han laget sitt eget. Deretter la han til Beyond for å åpne det enda mer.

Han er nå 79 år gammel og har mer enn seksti års erfaring med å arbeide med bilder, fortellinger og menneskelige følelser.

Nå, sent i livet, har moderne digitale verktøy og kunstig intelligens gitt ham en helt ny mulighet til å bruke denne erfaringen. Og begrepet han syntes best beskrev bildene han skapte, ble altså, Digitalpoetism & Beyond.

Men hva er det?

Det enkleste svaret er at Digitalpoetism hører hjemme innenfor det brede feltet digital kunst.

Digital kunst er ikke én bestemt teknikk, men et mangfold av teknikker. Man kan arbeide digitalt med bl a fotografi, tegning, 3D-verktøy, bilderedigering, algoritmer, generative systemer og kunstig intelligens. Eldar bruker flere av mulighetene som finnes i denne digitale verktøykassen, og KI er en viktig del av prosessen. Han forsøker ikke å skjule det. Tvert imot.

Noen har sagt at man tydelig kan se at mange av bildene er KI-genererte. For Eldar er det akkurat slik det skal være. Det signaliserer hva han utforsker, samtidig som det anerkjenner at KI uttrykket kan bidra til å skape noe som berører oss.

KI er en del av prosessen, og når den brukes med kunstnerisk intensjon, kan den med sitt uttrykk skape bilder som på sin egen måte kan være like fengslende som et oljemaleri eller et fotografi. Kunstnere har alltid arbeidet med verktøy. En oljemaler trenger maling, pensler og et underlag. En fotograf trenger et kamera. En digital kunstner arbeider med datamaskiner, smarttelefoner og tilgjengelig programvare.

For meg er ikke det mest interessante spørsmålet hvilket verktøy som ble brukt, men hvem som tok de kunstneriske valgene. Det betyr ikke at det å male et oljemaleri er det samme som å skape et digitalt bilde ved hjelp av KI. Det er to helt forskjellige prosesser som krever forskjellige ferdigheter. En maler kan bruke mange år på å mestre penselen, fargene og materialene.

Eldars utgangspunkt er et annet. Hans «håndverk» kommer først og fremst fra mer enn seksti år med filmskaping og historiefortelling. Han har brukt et helt yrkesliv på å velge bilder, komponere dem, fortelle historier, forkaste det som ikke fungerer, og lete etter det ene uttrykket som formidler det han forsøker å si. Det er denne erfaringen han nå bringer inn i den digitale prosessen. Et bilde kan begynne som en idé, en liten historie eller nesten som et manus. Gjennom dialog med KI, eksperimentering, nye versjoner og endringer i komposisjon, mennesker, landskap, lys, farger og detaljer utvikler bildet seg gradvis. Noen forsøk forkastes. Andre fører til noe nytt. Prosessen fortsetter helt til Eldar føler at bildet uttrykker det han hadde til hensikt.

KI kan generere materiale, men noen må fortsatt hele tiden ta valg: Dette fungerer. Dette fungerer ikke. Flytt dette. Fjern det. Prøv igjen. Nå begynner bildet å fortelle historien. Og til slutt: Der er det.

Det er denne kombinasjonen av menneskelig erfaring og nye digitale muligheter som Eldar forsøker å utforske. Han sier selv at han utforsker landskapet mellom kitsch og kunst. Jeg liker beskrivelsen veldig godt. Digitalpoetism forsøker ikke nødvendigvis å passe pent inn i en eksisterende kunsthistorisk kategori. Noen bilder er enkle, men presise og vakre komposisjoner, mens andre er mer melankolske. Men ofte står farger og livsglede sentralt i arbeidene hans, som i den forunderlige og fantasifulle serien Hester, muldyr, esler og vin.

Det de har til felles, er ønsket om å få oss til å stoppe opp et øyeblikk. Det er også tanken bak beskrivelsen vi bruker i GaffGaff Galleri som lyder slik:

Et moderne visuelt uttrykk

Den norske filmregissøren og forfatteren Eldar Einarson skaper originale kunstverk der mer enn seksti års visuell erfaring møter moderne digitale verktøy. Han utforsker landskapet mellom kitsch og kunst og utvikler et visuelt språk som både er moderne og dypt personlig.

Han kaller dette uttrykket Digitalpoetism – en visuell form der teknologi brukes til å forsterke menneskelige erfaringer og følelser på en ny og fantasifull måte.

Alle verkene er originale komposisjoner utviklet gjennom kunstnerisk bearbeiding, eksperimentering og visuell regi. De er ikke kopier eller automatiserte resultater, men unike verk, ofte utviklet med KI som en del av den kreative prosessen. Denne kombinasjonen skaper et særegent visuelt uttrykk som er ment å inspirere, overraske og berøre.

Eldar er 79 år gammel. For meg er det en interessant del av historien. En gammel filmskaper har fått en ny mulighet. Plutselig kan erfaringen han har samlet gjennom et langt liv med bilder og fortellinger, brukes på en annen måte fordi nye verktøy er blitt lett tilgjengelige.

Digitalpoetism er Eldars forsøk på å bruke moderne digital teknologi, inkludert KI, som et nytt kunstnerisk verktøy for å uttrykke den erfaringen han har samlet gjennom et helt liv med bilder og historiefortelling.

Det hører hjemme innenfor digital kunst. Og det er ikke et forsøk på å skjule at kunstig intelligens har vært involvert. Det er et forsøk på å oppdage hva som kan oppstå når menneskelig erfaring, fantasi og følelser møter nye verktøy. Om resultatet er kitsch, kunst eller noe et sted imellom, får andre avgjøre.

Jeg har bare så vidt begynt å lære om kunsthistorie. Og kanskje er det nettopp det som gjør dette så interessant: Hver generasjon får nye verktøy, men spørsmålet forblir det samme. Kan vi bruke dem til å skape noe som får et annet menneske til å stoppe opp, se – og føle noe?

Opplev arbeidene hans her.

error: Content is protected.